torsdag 12. mars 2009

En fortelling på vers som handler om personen og katten

En varm lava øy i Atlanterhavet,

Ble gitt min familie som en gave.

Nå skulle vi bo ved Afrikas kyst,

Det kriblet i magen av uro og lyst.

I møte med spanjoler og engelsk menn,

Visste jeg ikke lenger hvem som skulle bli min venn.

Det var til jeg møtte deg, en dansk mann,

Som vandrett på en lang hvit strand,

Vi badet i timevis, men tilslutt svømte vi opp mot land.

Da vi var sammen levde vi i lykkerus,

Vi bodde mange steder, til slutt bygde vi vårt eget hus.

Det var helt til kjærligheten tok slutt,

Og alle de fine telefonsamtalene ble brutt.

Nå satt jeg alene med min katt,

Som jeg ga en ny hatt,

Det var imens jeg satt alene og drakk.

Men, en dag spilte jeg og min mor sjakk,

Vi ble enige om at den som tapte skulle bli blakk,

Selvfølgelig var det jeg som tapte og som følger satt jeg ikke lengerog drakk,

Så med dette må jeg gi min mor en stor takk.

Nå lever jeg og pus lykkelig ved havet

Det er som om jeg har fått en stor ny gave.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar